Regjeringens strømstøtte til næringslivet: hylles og slaktes

Regjeringens strømstøtte til næringslivet: hylles og slaktes

Partene i arbeidslivet i fremleggelsen av strømordningen for næringslivet: Stian Sigurdsen fra Virke, Peggy Hessen Følsvik fra LO, næringsminister Jan Christian Vestre og Ole Erik Almlid fra NHO. Bildet hentet fra NRK. Foto: Stian Lyseberg Solum/NTB

Fredag 16.09.22 la regjeringen frem en etterlengta strømpakke ordning til næringslivet. Bærekraftig, rasjonelt og smart mener de som er for. Innviklende, kort-omfattende og strengt mener de i mot.

Regjeringen har lenge, kanskje litt for lenge jobbet med å få på plass en ordning med støtte til norske bedrifter som rammes av de høye strømprisene. Det ble diskutert blant politikere, økonomer, ministere og fagforeninger med å legge frem en støtte med færrest mulige bivirkninger. 

For nemlig under pandemien ble det tatt i bruk store summer fra oljefondet for å støtte påvirkede bedrifter og folk i arbeid. Dette ble gjort for å fortsatt holde hjulene i økonomien gående. Et resultat av dette var store utbytter blant sjefer, og bedre regnskapstall i 2020 enn året før. Et av mange eksempler er klesskjeden Kappahl 

Kleskjeden Kappahl fikk ni millioner i den norske koronastøtten 2020. Året etter delte de ut over 120 millioner kroner i utbytte. Dette er noe regjeringen har jobbet hardt mot å gjenta seg. Foto hentet fra https://apningstider.com/spots/kappahl-sandnes-kvadrat-gamle-stokkavegen-96faaa0a1b

En ting vi lærte ved denne metoden, er at markedet ble stimulert og fikk en overopphetet økonomi. Når vi endelig skulle tilbake til "normalen", var folks handlevaner blitt for store. Netthandel industrien slo rekord i 2020, og enda fler rekorder i 2021.

Slik jobbet regjeringen hardt for å ikke gjøre samme feil som sist. For denne gangen har vi et større problem. Knapphet både på forsyninger og energi. For ved en støttepakke til av milliarder, kan snøballeffekten fra pandemien forverres, og vi vil ha en alt for opphetet økonomi. Samtidig som EU sanksjonerer Russland, har Russland gjengjeldt disse sanksjoner ved å skru av forsyningslinjene til Europa i stor grad. Nå står Europa ovenfor en energikrise, og superheltene i Norge skal selvfølgelig redde EU. 

For knappe uke siden la regjeringen denne planen for bedrifter

  • Bedrifter som gjennomfører energikartlegging vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-desember 2022.
  • Bedrifter som i tillegg velger å investere i energisparingstiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre.
  • Staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt mangel på likviditet som følge av høye strømutgifter. Lånegarantiordningen vil åpne i november og vare til utpå våren 2023, forutsatt godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).
  • Bedrifter som mottar tilskudd, kan ikke ta ut utbytte i 2023. Hentet fra NRK, 2022.

Det regnes med at om lag 20.000 bedrifter kvalifiserer seg for denne ordningen. Er det nok? En del eksperter mener at denne ordningen ikke er nok for å løse problemet. Blant annet FrP-lederen Sylvi Listhaug har kalt ordningen for "svak" Også i denne ordningen har vi flere eksempler på at bedriftene som faller utenfor, vil måtte punge ut store summer i strøm, og dermed øke prisene deres. Dette hjelper ikke i kampen mot inflasjon. Et eksempel på dette er Henriksen snekkeri. 

Bedriften har brukt flere millioner på energibesparende tiltak, og likevel faller utenfor ordningen. Bilde hentet fra https://no.linkedin.com/company/henriksen-snekkeri 

 – Hvis man må ha strømutgifter på mer enn tre prosent av omsetningen, så er det kun bedrifter som bruker masse strøm som får støtte, sier Grødal.

– Mens vi som har gjort jobben og brukt penger på energibesparende tiltak blir straffet for å ikke bruke mye strøm, selv om vi har like store utfordringer med ekstreme økninger på strøm, fortsetter han. Sitat fra Grødal, daglig leder i Henriksen Snekkeri. Hentet fra Agderposten i 2022.

De må nettopp ha strømregning på 1.2 millioner for å havne innenfor. 

Flere slakterier har også slaktet støtteordningen. Selv om de fleste av dem bruker mye strøm og energi i drift, pleier de som regel å ha bedre omsetning,  smartere samt klimavennlige løsninger for besparelsen av strøm. Dette kan ha vært "dumt" i en situasjon som denne. 

Nok en opptur for Stordalen og hotellvirksomheten 

Ironisk nok er hotellvirksomheten den store vinneren denne dekaden. I 2020 fikk de masse korona-støtte. I 2021 skjedde en gradvis gjenåpning hvor hotellene fikk besøkende synkronisk med en mildere støtte.  I 2022 gjenåpnet landet for fullt og folk reiste som aldri før. Dette skapte masse trykk og bevegelse for hotellene. Nå er de innenfor strømstøtteordningen og vil dermed få enda mer støtte fra staten.

Er denne strømpakke ordningen den mest bærekraftige for næringslivet og økonomien i nå- og fremtid? Vil vi se en dominoeffekt av konkursras eller vil bedrifter greie seg gjennom denne krisen? Del gjerne deres tanker i kommentarfelt og meld dere på nyhetsbrevet for smarte triks og tips for å overleve denne vinteren.


Legg igjen en kommentar